linkside

…designhistorie


Bauhaus-lærerne, i Dessau: fra venstre: Josef Albers, Hinnerk Scheper, Georg Muche, László Moholy-Nagy, Herbert Bayer, Joost Schmidt, Walter Gropius, Marcel Breuer, Wassily Kandinsky, Paul Klee, Lyonel Feininger, Gunta Stölzl und Oskar Schlemmer. (bilde: bauhaus-archiv, berlin)
		1919 grunnlagt i Weimar: individuell/ ekspressionistisk periode (Walter Gropius/ Johannes Itten/ Lyonel Feiniger/ Wassily Kandinsky/ 1925 flyttet til Dessau: kollektiv/ konstruktivistisk periode (Marcel Breuer/ Hannes Meyer/ Doesburg/ De Stijl) 1932 flyttet til Berlin: hovedvekt på arkitekturstudier 1933 oppløst av nazistene ved Hitlers maktovertagelse
	bildet er tatt fra en utstillingskatalogen for den store bauhaus-utstillingen i stuttgart i ved 50-års jubileet i 1968. de tre gunnformene ble definert i paul klees grunnkurs, hvor hver form står for en egen definert farve
	bakgrunn
		bauhaus startet i forlengelsen av Deutsche Werkbund, som igjen var tuftet på ideene fra det engelske Arts & Crafts Movement (William Morris/ Charles Rennie Macintosh). Disse arbeidet ut fra forståelsen om at det beste i den gamle håndverkertradisjonen måtte videreutvikles og tilpasses den nye industrielle tid, med dennes muligheter for masseproduksjon av alt fra maskiner til de daglige bruksgjenstander. «Kunst og håndverk – en ny enhet». Den første masseproduksjons resultater var kopier av tidligere tiders håndverksprodukter (slik vi ser det idag med hvite «smijerns» havemøbler i plast).
	det originale bauhaus-logo, tegnet av Oskar Schlemmer 1928
	idealene
		Kunstnerne som startet Deutsche Werkbund og senere bauhaus mente kunstnernes oppgave nå var å gi form til alt fra arkitektur til reklame og bruksgjenstander i samsvar med den nye tids idealer og tekniske muligheter. Det vi idag kaller industridesign ble påbegynt av arkitekten Walter Gropius rundt 1920 («kunstneren som tekniker»).


		I vårt århundres kunst- og designhistorie er bauhaus og bauhaus-stil blitt et begrep som er inngått i alminnelig sprogbruk. Både på grunn av de lærerkrefter som virket der (som var blant tidens førende kunstnere: Wassily Kandinsky/ Lyonel Feiniger/ Paul Klee/ Oskar Schlemmer), og gjennom senere berømte elever, men også gjennom de radikale (i ekte fornyende betydning) pedagogiske konsepter som ble tatt i bruk (Johannes Itten (han med farvelæren)/ Josef Albers / László Moholy-Nagy). Ittens grunnkurs med farvelære og ikke minst formlære var nyskapende, og er basis for alt vi gjør idag innenfor dette område. Undervisningen var lagt opp rundt et forberedende grunnkurs (vorkurs), med farve- og formlære. Senere gikk elevene over til forskjellige «verksteder» :

		veggmaleri og billedhuggeri møbelverksted metallverksted veveri/ tekstilkunst keramisk verksted grafisk verksted typografi og utstillingsformgivning fotografisk verksted scenografisk verksted

		Alt vi i dag tar for gitt innenfor kunst- og designhøyskolers utdannelsesprogrammer, var dengang et nesten ufattbart radikalt brudd med eksisterende former og normer for kunstundervisning. (Bare tenk på at tyske bøker og aviser dengang ble trykt med gotisk skrift...., og på kunstskolene foregikk undervisningen ved å kopiere de gamle mestere, punktum. Denne formen for undervisning kan representeres ved den franske Beaux Arts skole ).
	en dynamo
		bauhaus besto i bare 14 år, men var en dynamo, som skapte et enormt kraftfelt. Navnet ble en forkortelse for den radikale modernisering av tilværelsen og dens positive og negative følgefenomener. bauhaus ble til et program: skolens utvikling og omskiftelige skjebne møtte sterkt engasjement enten for eller imot. Som følge av stengningen i 1933, emigrerte en rekke av lærere og elever bl.a. til USA, der de fikk stor innflytelse både som utøvende kunstnere og som forelesere/ lærere.

		Walter Gropius, Marcel Breuer og Mies van der Rohe, alle arkitekter, kan kalles den moderne glassarkitekturs fedre (The International Style). Mies tegnet allerede rundt 1920 et prosjekt for en skyskraper med bærende innerkjerne og en ikke-bærende ytterhud i glass; curtain-wall. Han er også berømt for sin devise: «Less is more» (mindre er mer) med henblikk på design og arkitektur. Lyonel Feiniger, og senere hans sønn Andreas Feiniger, ble normdannende innenfor moderne fotografi. Herbert Bayer, typograf og reklamegrafiker, fikk stor innflytelse innenfor amerikansk reklame og grafisk design (Egne skriftsnitt (fonter) , bl.a. for bauhaus).





	linker til mer om bauhaus
	klikk logo, for bauhaus-archiv, berlin